Over fjelltopper og fjellkjeder er det svært vanlig å se skyer med to forskjellige høyder. Dette er et sikkert tegn på konvergens over toppene fordi de to skylagene dannes av luft som kommer opp på hver sin side av fjellet.
Luften på siden med den laveste skybasen inneholder mer fuktighet og mettes på en lavere høyde. Dette er mest vanlig når den ene fjellsiden vender mot en nærliggende innsjø eller et hav.
Flyging i konvergensløft krever ofte at du gjenkjenner hva som skjer slik at du kan oppholde deg lengst mulig i løftområdet. Løftsonen man finner mellom de to konvergerende luftstrømmene kan bevege seg frem og tilbake eller forsvinne helt, bare for å dukke opp igjen på et annet sted.
Du må kanskje fly lange pass for å oppholde deg i en smal løftsone, eller sirkle over ett lite område hvis løftområdet er lite. Vanligvis er konvergensløft svakt og krever tålmodighet, men man kan oppleve sterkt konvergensløft over fjelltopper.
Det viktigste som gjelder når man flyr konvergens er å forvente det til enhver tid – spesielt på tampen av flydagen, over åser og i skiftende forhold – gjenkjenne det raskt og finne ut omfanget av løftet og utnytte dette maksimalt.
Kilde: Dennis Pagen’s «Understanding the Sky»